22 nye skogsområder vernet:

 Vedtaket sikrer viktige levesteder for mange truede arter  

Regjeringen har vedtatt vern av 22 nye skogsområder. Vedtaket er også et skritt mot målet om vern av 10 prosent av den norske skogen.

Bildet viser gammel granskog i Storvika naturreservat i Selbu kommune. Det allerede vernede skogsområde er nå blitt utvidet.
Publisert Sist oppdatert

Vedtaket like før jul omfatter vern av skog i ni fylker. Åtte av områdene er utvidelser av eksisterende naturreservater, mens 14 er nye naturreservater, opplyser Miljødirektoratet på sine nettsider.

Disse skogsområdene er nå vernet

  1. Li naturreservat i Tingvoll kommune, Møre og Romsdal
  2. Brøskjalia naturreservat (utvidelse) i Surnadal kommune, Møre og Romsdal
  3. Akslanakken naturreservat i Ålesund kommune, Møre og Romsdal
  4. Helleren naturreservat i Lærdal kommune, Vestland
  5. Eimhjellen naturreservat i Gloppen kommune, Vestland
  6. Hylsskaret naturreservat (utvidelse) i Suldal kommune, Rogaland
  7. Try naturreservat i Kristiansand kommune, Agder
  8. Sannesnåsa naturreservat i Dragedal kommune, Telemark
  9. Finndalstveitjuvet naturreservat i Fyresdal kommune, Telemark
  10. Vestfjellet og Svartejuv naturreservat i Hjartdal kommune, Telemark
  11. Linfjell og Sauås naturreservat i Nome kommune, Telemark
  12. Svarteputt naturreservat i Nome kommune, Telemark
  13. Værstadfjellet naturreservat i Nome kommune, Telemark
  14. Bjørgefjell naturreservat i Seljord kommune, Telemark
  15. Festningen naturreservat (utvidelse) i Flå kommune, Buskerud
  16. Skotta naturreservat (utvidelse) i Bærum kommune, Akershus
  17. Bjørnstadravinen naturreservat i Eidskog kommune, Innlandet
  18. Sæterberget naturreservat i Nord-Odal kommune, Innlandet
  19. Nekfallet naturreservat (utvidelse) i Rendalen kommune, Innlandet
  20. Gålaskarven naturreservat (utvidelse) i Stor-Elvdal kommune, Innlandet
  21. Smoldalen naturreservat (utvidelse) i Trysil kommune, Innlandet
  22. Storvika naturreservat (utvidelse) i Selbu kommune, Trøndelag.

Totalt omfatter dette vedtaket rundt 40 kvadratkilometer nytt verneareal. Rundt 28 kvadratkilometer av dette er produktiv skog. Med dette er nå 5,4 prosent av all skog og 4,1 prosent av den produktive skogen i Norge vernet.

Nærmere det nasjonale vernemålet

Vernet vil bidra til å oppfylle de nasjonale målene om å bevare et representativt utvalg av norsk natur og ta vare på viktige områder for truet og nær truet natur, skriver direktoratet videre.

Områdene inngår i arbeidet med frivillig vern der skogeiere selv tilbyr sine arealer for vern (se faktaboks nederst i artikkelen). Områdene er på privateid grunn, med unntak av ett område som er kommunalt eid.

Skal verne mer framover

Samarbeidet mellom skogeierorganisasjonene og miljømyndighetene om frivillig vern av privateid skog startet i 2003. De første områdene ble allerede vernet i 2005. 

Hittil er det blitt vernet 975 skogområder i dette samarbeidet, og langt flere skal det bli.

Interessen for frivillig vern av privateid skog er nemlig stor, og det pågår arbeid med en rekke nye skogområder med sikte på vern.

I 2023 ble det bevilget i alt 730 millioner kroner til skogvern. I den inngåtte budsjettavtalen økes bevilgningen med 270 millioner i nysalderingen, slik at samlet bevilgning til skogvern i 2024 blir på 1.070 millioner kroner, opplyste Klima- og miljødepartementet like før jul.

For 2025 blir det bevilget 556 millioner kroner til skogvern. Det gir et grunnlag for fortsatt god framdrift i skogvernarbeidet, mener regjeringen.

I år har regjeringen vernet 92 nye skogområder.

– Med dette vernevedtaket sikrer vi enda flere viktige skogområder. Vi vil opprettholde et høyt tempo i skogvernet, og statsbudsjettet for 2025 gjør at vi kan verne en rekke viktige skogområder også neste år, sa daværende klima- og miljøminister Tore O. Sandvik (Ap) like før jul. Han er nå tilbake i sin jobb som statssekretær.

Viktige områder for truet natur

Ifølge Miljødirektoratet har områdene stor variasjon i geografi, størrelse og skogtyper. De har samlet sett et betydelig areal med naturtyper som er viktig for biologisk mangfold og et stort antall truede og nær truede arter. Mange av arealene har rødlistede naturtyper, framhever direktoratet.

Vernevedtaket inneholder gammel gran- og furuskog, rike edellauvskoger og rike blandingsskoger i lavlandet. Flere av områdene har bekkekløfter og regnskogmiljøer. 

Slik fungerer frivillig vern av privateid skog

  • Frivillig vern av skog innebærer at miljømyndighetene definerer hvilke skogtyper og naturkvaliteter som bør vernes. Ut fra dette tilbyr skogeier areal for vern. 
  • Miljømyndighetene vurderer om området har naturfaglige kvaliteter som tilsier at det bør vernes. Er dette tilfellet, forhandles det med sikte på å inngå avtale om frivillig vern mellom skogeier og staten.
  • Verneforslag med forslag til vernebestemmelser og vernegrenser sendes på offentlig høring slik at man kan innhente synspunkter og avklare forholdet til andre interesser. Vernevedtak skjer ved kongelig resolusjon i statsråd.
  • Skogeier avstår retten til å drive skogbruk i naturreservatet, og får derfor erstatning for tap av framtidig inntekt fra skogbruk i området. Dersom skogeier ikke er fornøyd med utfallet, kan han/hun trekke seg underveis i prosessen.
  • Normalt er jakt, fiske og høsting av bær og sopp tillatt. Skogeier beholder eiendomsretten, samt jakt- fiske og beiterettigheter i området. Eventuelle hytter eller setrer kan brukes og vedlikeholdes som før.

Kilde: Klima- og miljødepartementet

Powered by Labrador CMS