Varsler ny runde med Naturkampen

Naturkampen viser hvilke kommuner som tar best vare på naturmangfoldet, basert på offentlige tall.

– Vi er avhengig å få plass finansieringen i januar. Målet er å få Naturkampen 2025 klar i god tid før høstens stortingsvalg. Vi håper og tror den skal være klar i løpet av mai, sier politisk rådgiver Fredrik Vikse i Sabima til Naturen vår.

Han er prosjektleder for Naturkampen, som første gang ble gjennomført i 2020. Sabima jobber for å stanse tapet av naturmangfold, også kalt biologisk mangfold.

Naturkampen ble første gang lansert i 2020, da gikk Hvaler kommune til topps, i 2021 var det Solund. Nesodden kommune vant både i 2022 og 2023.

Hele rangeringen i Naturkampen for 2023 ser du her.

Måles på mange områder

Naturkampen er en nettapplikasjon der Sabima sammenstiller statistikk som viser i hvilken grad kommunene ivaretar naturmangfold i Norge.

I Naturkampen rangeres landets 357 kommuner (fra 1.1.24), basert på hvilke valg de har tatt og hvordan det går i kommunen innenfor en rekke utvalgte temaer som påvirker naturen.

Undersøkelsen er delt inn i fire hovedkategorier:

• Planlagt utbygging (basert på rapport fra Norsk institutt for naturforskning)
• Satser på natur
• Beskytter natur
• Dispensasjoner

Resultatet i Naturkampen er gitt ut fra kunnskap som er tilgjengelig hos Statistisk sentralbyrå og i andre nasjonale databaser. I tillegg er tre indikatorer basert på tall fra Miljødirektoratet og tre andre indikatorer på en spørreundersøkelse sendt ut til alle kommuner fra Sabima.

Hvordan gikk det i din kommune i 2023? Her kan du sjekke resultatet.

Ny dokumentasjon kommer

Flere av indikatorene er basert på kommunenes egen rapportering. Dette gjør Sabima fordi det mangler offentlige data:

– Det er overraskende mye som ikke måles og som vi derfor ikke har oversikt over, forklarer Fredrik Vikse i Sabima, som blant annet ønsker seg bedre oversikt over hva som skjer med artsmangfoldet i områder kommunene velger å bygge ut.

I 2023 fikk Saboma på plass en oversikt over planlagt nedbygde områder, altså en oversikt over hvilke utbyggingsområder kommunen har og hvordan dette er i konflikt med særlige viktige naturverdier som myr. En slik oversikt på kommunenivå fantes ikke før.

I år forbedrer Sabima dokumentasjonen i samarbeid med Norsk institutt for naturforskning (Nina). I fellesskap gjennomfører de et prosjekt på linje med Nina og NRKs prisbelønte kartlegging, der satellittbilder og kunstig intelligens avdekket og viste hvor mye natur som faktisk er bygget ned i Norge de siste fem årene.

Verktøykasse for kommunene

Sabima har også utviklet en egen verktøykasse for kommunene, kalt Naturens drømmekommune. Der oppfordres alle kommunestyrer til å snakke om hva som er god naturpolitikk og kommer med forslag til en rekke konrekte tiltak som bevarer verdifull natur.

Prosjektleder Fredrik Vikse er ikke i tvil om at undersøkelsen betyr noe:

– Naturkampen 2023 ga en rekke artikler og leserinnlegg Norge rundt. Kommunene som gjør det godt, bruker undersøkelsen aktivt, sier Vikse.

Nå venter han i spenning på hva som skjer politisk på feltet. Stortingets energi- og miljøkomite avgir innstilling om den såkalte naturmeldingen 7. januar – Bærekraftig bruk og bevaring av natur – Norsk handlingsplan for naturmangfold. Sabima er blant organisasjonene mener regjeringen gjør for lite på området.

– Vi skulle ønske regjeringen var klarere på hva kommunene ikke kan gjøre, hva det skal sies nei til. Vi ønsker oss flere byggeforbud: Det gjelder for eksempel myr, elvekanter og gammelskog, sier Vikse.

Sammen med Miljøstiftelsen Zero og NHO Byggenæringen har Sabima samlet 40 aktører bak et naturopprop til Stortinget i anledning behandlingen av naturmeldingen. Organisasjonene krever fortgang i arbeidet med grå arealer, arealnøytralitet og restaurering.