Miljøbevegelsen gir ikke opp kampen om vassdragsvernet

Et bredt flertall, bestående av Arbeiderpartiet, Høyre, Senterpartiet og Fremskrittspartiet, stemte for forslaget. Blant representantene som var i salen, stemte 78 representanter for, mens 21 stemte mot.

Miljøorganisasjoner og grønne partier varsler at de ikke vil gi seg.

– Vi gjør oss nå klare til kamp for de vernede vassdragene våre som er så viktige for både natur, friluftsliv, turisme og næringsliv. Vi har allerede bygget ut og ødelagt enorme naturverdier i elvene våre, vi har ingen flere elver å miste, sier MDGs Une Bastholm.

Hun beskriver vedtaket som både uklokt og naturfiendtlig. Nå hviler det et tungt ansvar på Ap, Høyre og Senterpartiet som har sagt at vedtaket ikke skal bety massiv utbygging i vernede vassdrag, understreker hun.

SV: En trist dag for naturen

Vedtaket går ut på at det kan åpnes for konsesjonsbehandling for kraftverksutbygging. Norge har i dag 390 vernede vassdrag.

Forutsetningene for åpning er at samfunnsnytten – for eksempel i form av flomdempende effekt – vurderes som betydelig. Og at miljøkonsekvensene anses som akseptable.

– Dette er en trist dag for naturen. Disse elvene skulle vært vernet til evig tid, og nå er flertallet i Stortinget i stedet klare for å ødelegge dem for all framtid, sier SVs Lars Haltbrekken.

• LES OGSÅ: Stortinget utsatte vedtak om kraftutbygging i verna vassdrag

Motstanderne reagerer ikke bare på at det nå åpnes for konsesjonsbehandling. Selve prosessen fram til vedtaket har også vært under enhver kritikk, mener de.

Haltbrekken kaller det «helt ubegripelig» at prosessen ikke har vært gjennom en skikkelig utredning og at kommunene ikke har fått anledning til å si sin mening.

– Laget på et bakrom uten utredninger

Verdens naturfond (WWF) og Naturvernforbundet slutter seg til kritikken av prosessen. Rett og slett hårreisende, mener WWF-generalsekretær Karoline Andaur.

– Dette er politikk som er laget på et bakrom uten verken utredninger eller høringer. Fagetater og miljøbevegelsen har ikke fått vurdere konsekvensene av forslaget, og det rår stor usikkerhet om hva forslaget faktisk åpner for, sier hun.

Det omstridte forslaget ble fremmet direkte i siste fase av komitéarbeidet på Stortinget, påpeker Naturvernforbundet. Det har aldri vært på høring, fagetatene har ikke sagt sitt og det er ikke godt nok utredet, mener leder Truls Gulowsen.

– Dette vedtaket bryter med en helt vesentlig del av norsk forvaltning og demokratisk praksis, sier han.

Vil kjempe for hver elv, foss og innsjø

Naturvernforbundet erklærer også at kampen for vassdrag ikke er over.

– Vi skal kjempe for hvert eneste vernet vassdrag, for hver elv, hver foss og hver innsjø. Vi gir ikke opp det vi har vunnet gjennom mer enn hundre års vassdragskamp på grunn av et ugjennomtenkt og uforsvarlig hastevedtak, sier Truls Gulowsen, leder i Naturvernforbundet.

Naturvernforbundet frykter at endringen vil føre til mange omkamper om vassdrag folk har trodd har vært varig vernet. Men Gulowsen understreker at vurderingskriteriene ikke er endret og terskelen fortsatt skal være høy.

– Siste ord er ikke sagt i denne saken. Vi kommer til å jobbe videre for å styrke vassdragsvernet. Norsk vassdragsnatur er unik, og de vernede vassdragene inngår i Norges oppfølging av Naturavtalen om vern av 30 prosent. Vi har også et internasjonalt ansvar for å ta vare på vår unike vassdragsnatur, sier Gulowsen.

NVE tror ikke det blir mange utbygginger

Saken har vakt stort engasjement. Tirsdag demonstrerte flere organisasjoner utenfor Stortinget, blant dem den svenske miljøaktivisten Greta Thunberg.

– Norske politikere foreslår å rive opp allerede ekstremt utvannede kompromisser og si at det er ok å ofre flere vernede vassdrag. Alt i gjerrighetens navn, sa hun.

Direktør Kjetil Lund i Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE) mener at det trolig ikke blir mange kraftprosjekter ut av endringene.

– Det er neppe stort potensial for utbygging i vernede vassdrag, med mindre man ønsker å gyve løs på den vakreste, mest verdifulle naturen vi har, sa han til NRK tirsdag.