Eldgammel urskog rundt nasjonalparken hugges til brensel for Forsvaret

Nasjonalparken i Øvre Pasvik er i disse dager aktuell etter at Lars Monsen besøkte urskogen i første episode av den nye NRK-serien Monsen og nasjonalparkene. Her finnes noe så sjeldent som norsk urskog.

– Under én prosent av skogen i Norge er urskog, og vi har ikke råd til å miste mer. Derfor må det som er igjen av urskog og verdifull naturskog i Øvre Pasvik sikres for ettertiden før det er for sent, sier Gulowsen. 

Urskog uten beskyttelse

Langt fra alt av den sjeldne skognaturen er vernet i Pasvikdalen. Utenfor nasjonalparken ligger flere titalls kvadratkilometer med sammenhengende ur- og naturskog. Denne skogen er på ingen måte beskyttet.

I 1970 ble Øvre Pasvik nasjonalpark opprettet etter et langvarig arbeid hvor Naturvernforbundet i Sør-Varanger spilte en viktig rolle. Øvre Pasvik landskapsvernområde kom i 2003. Her er det ifølge verneforskriften blant annet tillatt med hogst.

Finnmarkseiendommen (Fefo) har tilbudt deler av den verneverdige skogen til vern for utvidelse av nasjonalparken, men på langt nær alt, og heller ikke den viktigste delen. 

Premisset for avtalen, i tillegg til å få erstatning for skogen de tilbyr til vern, er at Fefo får frigi deler av områdene som ble vernet i 2003.

Avtale med Forsvaret

– Vi krever at de resterende urskognære områdene i Pasvik nå gis et fullverdig vern, sier Anne Greve, leder i Naturvernforbundet i Sør-Varanger.

Det finnes flere skogsbilveier i Pasvikdalen. De ligger farlig nær det som er blant våre viktigste, gjenværende skogområder. Grunneier Finnmarkseiendommen (Fefo) har en avtale med Forsvaret om å levere tømmer til oppvarming, og hogger i skogene utenfor nasjonalparken. 

Eldgamle furuer blir hogd til flis for oppvarming av Forsvarets anlegg. Forsvaret har naturligvis en stor tilstedeværelse i Pasvik, og patruljerer med motoriserte kjøretøy på vann og på land. Infrastruktur og aktiviteter i området etterlater dype spor i naturen.

– Vi vil advare mot å av-verne eksisterende verneområder som kompensasjon for utvidet vern i andre områder. Dette gir ikke økt vern. Vernebestemmelsene må ikke lempes på for å tillate virksomhet som er uforenelig med vern. Vi trenger et helhetlig vern av dette området, sier Greve.

Naturvernforbundet påpeker at det trengs store og sammenhengende naturområder for å sikre artsmangfoldet i skogsnaturen. En evaluering av norsk skogvern fra 2016 viser at 88 prosent av verneområdene i skog er mindre enn 1 kvadratkilometer.