Bli med på helgens hagefugltelling

Sist vinter var en skikkelig utfordring for småfuglene. Nå vil vi snart få en pekepinn på hvordan det står til, når tusenvis av norske hagefugler skal registreres under Norges største hagefugltelling lørdag 25. og søndag 26. januar. 

Det er fuglevernorganisasjonen BirdLife Norge med nettstedet fuglevennen.no som er ansvarlige for tellingen. 

– Hagefugltellingen gir oss et unikt øyeblikksbilde av hvordan det står til med de vanligste hagefuglene våre. Alle som legger inn sine observasjoner, bidrar dermed til en viktig kilde til kunnskap om artene som finnes i vårt nærmiljø om vinteren. Hver fugl du teller gir oss verdifull kunnskap. Alle rapporter betyr like mye, uavhengig om det er få eller mange fugler som blir sett, sier Bird Life Norge i en pressemelding.

Alle kan bli med, selv de som har få fugler i hagen. Det er fuglene du ser ved fuglebrettet, foringsplassen eller i hagen som gjelder. 

Slik teller du

For hver art skal du rapportere det høyeste antall du har observert samtidig av den arten du teller. Lag en liste og før opp. Du bestemmer selv hvor lang tid du bruker, minimum er én time. 

Ha gjerne mobilen eller et kamera tilgjengelig, det er også mulig å legge ved bilder i registreringsskjemaet.

Her finner du mer informasjon og registrerer resultatet ditt. 

Lett å forveksle

Begynner du nå å legge ut litt forskjellig type fuglemat øker sjansen for å få flere gjester på besøk. Kanskje også noen nye. Noen arter kan være vanskelig å skille, vi hjelper deg deg å kartlegge hva du studerer – her er et utvalg av av artene du kanskje får se i hagen: 

Kjøttmeis

Kjøttmeisen er mer eller mindre avhengig av mennesket om vinteren. I motsetning til de fleste andre meisene våre, hamstrer den ikke mat til bruk om vinteren.

Blåmeis

Blåmeisen har meget god hukommelse. Den kan huske hva den har spist, og når og hvor den fant maten. På matbrettet kan den lille fryktløse meisen være en hissigpropp og henger ofte opp-ned når den spiser eller undersøker ting.

Svartmeis

Svartmeisa er den minste av meisene og har det spisseste nebbet, noe som gjør den bedre skikket enn andre meiser til å finne mat i nåleverket øverst og ytterst i bartrær. Svartmeisa beveger seg raskt og elegant mellom nåleverket i tretoppene og henger oftere mer opp-ned fra kongler eller i greinenes ytre deler enn andre meiser. Av og til følger de etter ekorn og finner frø på bakken.

Granmeis

Granmeisa har en imponerende hukommelse. I løpet av sommerhalvåret hamstrer den mellom 50 000 og 80 000 frø og insekter som den stort sett finner igjen vinterstid.

Spettmeis

Spettmeisen besøker ofte matbrettet der den kaster før rundt i alle retninger. Spettmeis er den eneste fuglen i Norge som kan klatre nedover et tre med hodet ned.

Gråspurv

Bestanden av gråspurv er langt mindre enn før og er rødlistet som nær truet på grunn av en reduksjon i bestanden på over 15 prosent de siste årene (2021).

Pilfink

Pilfinken Pilfinken oppsøker fuglebrett om vinteren. Den ligner veldig på gråspurven, men er litt mindre med stor rustbrun hodekalott og svarte kinnflekker.

Gulspurv

Gulspurven besøker gjerne fugleneket ditt. Den er klassifisert som sårbar i den norske rødlista. Gulspurven beskrives av mange som at den teller til sju når den synger.

Grønnsisik

Grønsisiken er trekk- og streiffugl som trives i store flokker. Mange overvintrer hos oss. I Norge har granen god konglesetting med 3–4 års mellomrom, og da når også bestanden av grønnsisik sitt toppnivå.

Bokfink

Bokfinken er egentlig en trekkfugl, men noen overvintrer langs norskekysten. Hannen har en kraftig og karakteristisk sang.

Dompap

Dompapen kommer gjerne på fuglebrettet om du serverer solsikkefrø. Den hadde et godt år under hagefugltellingen i fjor.

Sidensvans

Sidensvansen har et imponerende utseende, med sort maske, bakoversveis og markerte tegninger. Den opptrer ofte i store flokker. Den er en ordentlig slukhals som daglig kan spise flere ganger sin egen kroppsvekt. Rognebær foretrekkes, og det er et syn når hele flokken spiser seg mette i ett og samme tre.

Kjernebiter

Kjernebiteren knekker kirsebærsteiner lett med det kraftige nebbet og spiser kjerneinnholdet. Frukten spiser den ikke. Denne fuglen er en relativt ny art i Norge, og fram til 1959 var den kun påvist hekkende to ganger i landet. Den har økt betydelig i antall fra 1970-årene. Vinterstid oppsøker kjernebiteren gjerne fôringsplasser hvor den forsyner seg av solsikkefrø.

Rødstrupe

Rødstrupen er overveiende en trekkfugl som overvintrer i Sørvest-Europa og middelhavsområdet. En del overvintrer i kyststrøk i Sør-Norge. Rødstrupen har en meget vakker sang, som kan høres tidlig i grålysningen og om kvelden. Sangen kan minne om en sildrende bekk.

Flaggspett

Denne karen ser du sjeldent på bakken, men kanskje dukker den opp på fuglebrettet ditt dersom du byr på litt talg.

Nøtteskrike

Nøtteskrika er vanligvis vaktsom og sky og vanskelig å komme nær. Men kanskje hører du den – nøtteskrikene har et arsenal av forskjellige lyder; varselsignaler, lokkelyder, mjauende toner, klukkende og boblende lyder.

Gjerdesmett

Med stjerten rett til værs tilbringer gjerdesmetten mye tid nær bakken, og kan ofte bli forvekslet med en liten smågnager der den piler inn og ut av kratt og busker. Gjerdesmetten er følsom for kalde og snørike vintre, og bestanden kan bli betydelig redusert under slike forhold.

Snøspurv

Snøspurven er hovedsakelig en trekkfugl, men en del overvintrer også i Norge. Større flokker kan da sees i lavlandet. Hannen i vår- og sommerdrakt er skinnende hvit med svart rygg, haleparti og vingespisser. I vinterdrakt ligner den hunnen og ungfuglene, som har mer grått, brunt og brunsvart i fjærdrakten og mindre rent hvite partier.

Svarttrost

Svarttrosten er vanlig i Norge, og overvintrer ofte. Den spiser mye bær og frukt, ikke minst frosne epler som henger igjen på trærne. Om vinteren oppsøker den ofte fuglebrettet.