Skal villgeitene avlives - eller dyreholdet avvikles? 

I over 80 år har en fjellgeiteflokk på rundt 60 dyr vandret fritt omkring mellom Høyanger og Balestrand i Sogn. Med jevne mellomrom dukker de opp i riksmediene, og mindre medier. Og med like jevne mellomrom er det snakk om å ta livet av dem.

18. februar leverte  Rødts stortingsrepresentanter Mímir Kristjánsson, Tobias Drevland Lund og Sofie Marhaug følgende forslag: 

«Stortinget ber regjeringen instruere Mattilsynet om å stanse avlivingen av villgeitene i Sogn og finne en minnelig løsning med de nye eierne for å sikre dyrevelferden til dyrene.»

De tre viser til at Mattilsynet har «avgjort at geitene kan avlives etter 31. desember i år når dyrene overdras til en ny eier». 

Trioen peker videre på at tilsynets opprinnelige avgjørelse er blitt påklaget. 

«Selv om datoen for avlivingen er blitt utsatt, kan dyrene fortsatt bli avlivet», skriver de tre i forslaget sitt.

Og føyer til at Statsforvalteren i Vestland fylke tidligere har pekt på at geitene har et genmateriale som det bør tas vare på.

Avvikles, ikke avlives

Naturen vår ville vite hvordan situasjonen er for villgeitene akkurat nå og spurte Mattilsynet:

– Mattilsynet har etter tilsyn bestemt at det er nødvendig å avslutte dette dyreholdet, fordi det over tid har vist seg at geitene ikke får det tilsynet og stellet som de skal ha, sier Solveig Bjørnerud Kahn.

Hun er seksjonssjef for klagesaksenheten i tilsynet. 

– Mattilsynet har derfor fattet et vedtak om at eieren må avvikle dyreholdet. Det er avgjort en klagesak om vedtaket, og det er endelig. Fristen er 31. desember 2025, fortsetter hun og presiserer: 

– Mattilsynet har ikke bestemt at geitene må avlives. Det er opp til dyreeier hvordan denne avviklingen skjer. Han kan selge eller gi bort geitene, men uansett hvordan det skjer, må regelverket følges.

– Hva er bakgrunnen for deres vedtak?

– Denne saken handler om dyrevelferd. Dyr blir ikke ville fordi de blir sluppet ut og lever ute over mange år. Dette gjelder katter, kaniner og også geitene på Kvist, poengterer Solveig Bjørnerud Kahn. 

Selv om enkeltdyr kan virke som de har det greit, så gjelder ikke dette alle dyrene og flokken som helhet. De får som et eksempel kje midt på vinteren, når det er lite mat og fare for snø og kulde. Det tyder på at de ikke er godt tilpasset og at de trenger tilsyn og stell, forklarer Mattilsynets seksjonssjef for klagesaker. 

– Alle husdyr har en eier, også geitene på Kvist, som har ansvar for å sørge for at de får mat, hjelp når de er syke og ly fra vær og rovdyr. På Kvist blir ikke disse grunnleggende kravene til dyrevelferd oppfylt, mener Bjørnerud Kahn.

Forslaget er blitt oversendt Stortingets næringskomité til behandling, og det er åpnet for skriftlige høringsinnspill. Fristen er satt til 11. mars, ut dagen. 

Saksordfører er Høyres Olve Grotle fra Sogn og Fjordane. Fristen for næringskomiteen til å avgi innstilling, er 1. april.