Simulerer fjerning av DNT-hytte i Reinheimen

Fram til nylig ble hele Reinheimen brukt av villrein, og områdene rundt DNT-hytta Pyttbua i Puttbudalen var et kalvingsområde på 1980-tallet. 

Men økt menneskelig aktivitet har ført til at den folkesky og nær trua villreinen i dag ikke lenger nytter området. Forstyrrelser langs de historiske vandringsrutene hindrer dessuten kontakt mellom de ulike villreinflokkene i Reinheimen.

I forbindelse med at Den Norske Turistforening har søkt om å oppgradere Pyttbua, ønsket Nasjonalparkstyret i Reinheimen mer kunnskap før de behandlet søknaden. De ba derfor Norsk institutt for naturforskning (Nina) om en vurdering. 

Nina-forsker Manuela Panzacchi og kolleger har over flere år kartlagt den samlede belastningen av menneskelige aktiviteter i alle villreinområder, hva som fortsatt er gode og tilgjengelige leveområder og vandringskorridorer for villrein, og for å simulere effekten av mulige tiltak. 

De kunne derfor simulere effekten av tiltakene vurdert av Nasjonalparkstyret for ulike årstider: 

• stenging av DNT-hytta Pyttbua med tilhørende stier og skiløyper eller 
• stenging av Pyttbua med sti- og løypenettverk pluss stenging av veien og etablering av en parkeringsplass på stedet «Kabben».

– Kartene gir for første gang et fugleperspektiv av hele det økologiske nettverket for villrein i Reinheimen, med kjerneområder for villrein, barrierer og korridorer innimellom. Dette er viktig også fordi det ikke finnes GPS-data for villrein i Reinheimen, sier Panzacchi.

• Vil du vite mer om simuleringen? Her kan du grave deg ned i detaljene.

Modellberegningene ser ut til å stemme godt med lokalkunnskap, en database over viltobservasjoner og beliggenheten til gamle fangstgroper.

– Det viser at modellene, som bygger på analyser av GPS data fra de 10 største villreinbestandene i Norge, og er validert på tvers av villreinområdene, kan fungere godt også i områder hvor vi ikke har GPS-data, mener forskeren.

Gjenoppretter trolig forbindelsen innenfor villreinområdet

Resultatene viser at scenario to, der alle de foreslåtte tiltakene gjennomføres, er det mest effektive, med god margin. 

Det ville både øke størrelsen på egnet leveområde og sannsynligheten for å gjenopprette forbindelsen til det nordlige området gjennom hele året, men spesielt under kalvings- og migrasjonsperioden, mener Norsk institutt for naturforskning.

– Velplanlagte og målrettede avbøtende tiltak kan ha stor betydning for bestandens framtid, selv om det tilbakeførte arealet prosentvis kan ser ganske lite ut, medgir Manuela Panzacchi.

Bakgrunn for diskusjoner om tiltaksplaner

Forskeren understreker at modeller først og fremst gir et objektivt, høyoppløselig kunnskapsgrunnlag over eksisterende og mulige forbindelser mellom kritiske områder, og samlet belastning i Reinheimen. Det kan tas med i videre diskusjoner med ulike aktorer for å forbedre tilstanden til villreinen. 

Manuela Panzacchi viser i denne sammenheng til den forholdsvis ferske stortingsmeldingen «Ein forbetra tilstand for villrein» som regjeringen la fram i starten av april 2024.

For at villrein skal gjenoppta bruken av tapte kalvingsområder og migrasjonsruter må dyrene føle seg trygge i området. 

Samene bruker begrepet «beitero». Derfor anbefaler forskerne å være ambisiøs når det gjelder avbøtende tiltak. 

– Scenario to er et viktig tiltak, rettet mot en kritisk flaskehals, men det er viktig å huske at målet er å holde forstyrrelser i nærområdet på et minimum, særlig i kalvingsperioden og tidlig på sommeren, understreker Nina-forskeren. 

– Dette kan innebære at flere tiltak kan vurderes i en helhetlig sammenheng. Vi håper at kartene, og resultatene som viser den samlede belastningen fra ulike menneskelige aktiviteter, kan understøtte en god dialog med flere aktører for å finne de mest effektive løsningene for å sikre bestandens levedyktighet, sier Manuela Panzacchi.