Ny bok: En annerledes historie om gråspurven

Hvorfor har du skrevet denne boken?

– Ikke uten grunn er mange av fortellingene som skrives om dyr og natur ganske trist lesing. De handler om arter som forsvinner og natur som blir bygget ned og ødelagt. Mennesket er antagonisten i disse fortellingene. Gråspurvens historie er annerledes. Denne fuglen har funnet seg til rette og trives i miljøene vi skaper, og har dermed hatt en helt eventyrlig bestandsutvikling verden over. Det er en fascinerende og interessant historie å utforske, som samtidig speiler viktige utviklingstrekk i vår egen historie.

Hva er de viktigste poengene som kommer frem?

– Jeg forsøker å ta med leseren på en reise gjennom tid og rom, men med et annet fokus enn i klassisk historie. Dette er ikke fortellingen om konger og imperiers vekst og fall eller store oppdagelser. De tingene er kun ytre rammer i fortellingen min. Ved å fokusere på den lille fuglens historie endres perspektivet og vi ledes til å stille andre typer spørsmål. Hvordan har vårt syn på dyr og natur endret seg igjennom historien? Hvordan har historiske utviklingstrekk påvirket naturen og vårt forhold til den?

Hvilke nye synspunkter og/eller teorier presenteres?

– Denne boka tar for seg en del av historien som ikke har blitt fortalt eller utforsket før. Informasjonen har ligget der, men fragmentert. Bruddstykker av en fortelling fra forskjellige fagretninger som arkeologi, kunsthistorie, lingvistikk og genetikk, men ingen hadde samlet de ulike trådene og forsøkt å se dem i sammenheng. Tidlig i arbeidet fant jeg ut at det jeg og andre har trodd vi visste om gråspurvens opphav og spredningshistorie ikke stemmer med informasjonen som foreligger. Jeg måtte derfor tenke nytt. En populær teori har vært at gråspurven spredte seg med jordbruket fra Midtøsten og utover Eurasia i kjølvannet av jordbruksrevolusjonen for ca. 12 000 år siden. Dette ser ikke ut til å stemme. Jordbruket kom til spurven, og ikke motsatt, men den lille fuglen visste å utnytte seg av ressursene som ble gjort tilgjengelige av bøndene.

Hvilke utfordringer møtte du underveis i arbeidet med bokprosjektet?

– Denne fortellingen skrev seg ikke selv. Det ligger et stort arbeid bak med å hente inn all informasjonen, lese og systematisere den og sette den inn i en sammenheng. Det var ikke minst utfordrende å lese seg opp på flere andre fagfelt enn mitt eget. Ulike fagfelt har sin fagsjargong og sine metoder og tradisjoner. Det var krevende å komme inn fra siden som en glad amatør. Jeg har hatt god nytte av å snakke med kollegaer fra andre fag underveis. De har hjulpet meg å styre unna skjær i sjøen når jeg har lest og forsøkt å forstå det som for meg var nye fag.

Er det noe spesielt som kjennetegner din måte å jobbe på?

– Jeg er forsker og naturviter og opplært i den vitenskapelige metode. Jeg har i stor grad gått løs på oppgaven som en vitenskapsmann når jeg skriver prosa: utledning av hypoteser, forkaste de som ikke stemmer med empirien, og jobbe meg stadig nærmere en sannhet. Å skrive en fortelling er allikevel noe ganske annet enn å skrive vitenskapelige artikler. Det har vært utrolig gøy å forsøke å bygge opp en dramaturgi og sy det hele sammen til en sammenhengende fortelling, men uten å gå på akkord med faglig etterrettelighet og presisjon.

Hva vil du oppnå med boken?

– Jeg har vel sagt litt om dette allerede. Jeg ønsker å ta med leseren på en annerledes utforsking av historien gjennom å fokusere på gråspurven, dens forhold til oss og vårt forhold til den. Jeg tenkte at denne måten å skrive historien på ville tvinge både leseren og meg til å stille litt andre typer spørsmål om historien vår enn de vi vanligvis stiller.

Hva vil du at leseren skal sitte igjen med etter å ha lest den?

– Jeg håper leseren sitter igjen med en følelse av undring og begeistring, og en økt apetitt på å lære mer - det være seg om historie, språk, kunst, arkeologi, økologi eller evolusjon. Helst alt samtidig. Jeg er tilhenger av å rive ned barrierene mellom fagfelt. Vi forstår mer om hvem vi er og hvor vi kommer fra med en mangefasettert tilnærming.

Kan du nevne én person du håper leser boken?

– Artig spørsmål. Jeg har skrevet en bok jeg håper fenger bredt. Om fortellingen også kan begeistre mennesker som i utgangspunktet ikke var spesielt opptatt av fugler eller spurv blir jeg veldig fornøyd. Det hadde for eksempel vært stas om Helene Uri ville lest boka og hatt fine ting å si om den. Hun er en forfatter og fagperson jeg har stor respekt for, men med en helt annen fagbakgrunn enn min egen.

Hvilken bok vil du anbefale andre å lese?

– Det gis ut mye god sakprosa på norsk for tida. Den siste jeg leste var Landet som ble for rikt av Martin Beck Holte. En helt annen type bok enn min egen, men veldig spennende å lese om samfunnsøkonomiske teorier anvendt på nyere utviklingstrekk og utfordringer i norsk økonomi. Den er både lærerik og tankevekkende og en bok som utfordrer leseren nesten uansett hvilket politisk ståsted hun eller han har i utgangspunktet.

Hvilken forfatter har betydd mye for deg?

– Her kunne jeg trukket fram mange og med ulik begrunnelse. Jared Diamond er en forfatter det er naturlig å trekke fram i forbindelse med Gråspurven. Jeg er helt klart inspirert av hans tilnærming til å skrive historie. Som meg er han utdannet evolusjonsbiolog, men lot ikke det stoppe ham fra å kaste seg over helt andre fagfelt. Jeg synes det var forfriskende å lese hans tankevekkende økologiske teorier rundt store utviklingstrekk i menneskehetens historie. Når han har gått foran er det ikke like skummelt for meg å forsøke å få til noe av det samme.