Kommunene har avsatt hyttearealer som holder til år 2150

År 2150 er ingen skrivefeil. Nye tall fra Statistisk sentralbyrå (SSB) viser at norske kommuner i 2024 hadde avsatt 1.682 km² til fritidsbebyggelse i kommuneplanens arealdel. Dette tilsvarer et område som ville dekket 80 prosent av landarealet til Vestfold fylke. 1.275 km² er foreløpig ikke utbygd. Arealreserven omfatter ikke områder som regnes som er uforenelig med utbygging. 

I realiteten mer

I virkeligheten er arealreserven enda større. Årsaken er at ikke alle kommuner har sørget for at arealformålene fra gjeldende kommuneplan er tilgjengelige i Norge Digitalt Arealplankartdatabase, som disse analysene er basert på.

– I 2024 var 90 prosent av landarealet dekket med arealformål fra kommuneplanen. 16 kommuner manglet i 2024, og ytterligere 10 hadde mindre enn 10 prosent dekning, sier seniorrådgiver Anne Rørholt i SSBs seksjon for eiendoms-, areal- og primærnæringsstatistikk til Naturen vår.

Hun opplyser at alle de største hyttekommunene er med i statistikken.

– Det som skal til for å få med kommuner som mangler, handler nok både om ressurser og innsats – og at kommunene selv ser nytten av å legge inn sine gjeldende planer i databasen, forklarer Rørholt.

Truer naturskogen

Tidligere i januar i år presenterte myndighetene det aller første kartet over naturskogen i Norge, det er skog som ikke er flatehogd siden 1940.

Norges første kart over naturskogen, men manglene er mange

Over 80 prosent av arealreservene til fritidsbebyggelse ligger mer enn 5 km fra nærmeste tettsted. Dette tyder med stor sannsynlighet på at det er store naturområder som vil gå med til den framtidige utbyggingen. To tredeler av arealreserven i dag er skog.

Analyser fra SSB viser at nesten en firedel – 317 km² – av kommunens arealreserver til fritidsbebyggelse er klassifisert som naturskog. SSB skriver:

«Dette gir kommunepolitikerne en ekstra god grunn til å trå varsomt når nye skogsområder i framtida skal reguleres til fritidsbebyggelse».

Nok til de 125 neste årene

År for år kryper antall fritidsboliger i Norge stadig nærmere 500.000.

Siden 2014 er det i gjennomsnitt ferdigstilt i overkant av 5.000 fritidsboliger årlig i Norge. 2022 var et toppår med nesten 6.690 fullførte fritidsboliger, mens i 2023 var antallet nede i snaue 4.700.

SSBs analyse viser at det ikke akkurat mangler avsatt areal: Dersom det bygges 5.000 hytter årlig og det går med 2 dekar hytte, inkludert opparbeidet hyttetomt, nødvendig infrastruktur/fellesareal i hytteområdene og nye veier, så vil dette utgjøre rundt regnet 10 km² i året.

«I så fall vil disse reservene med andre ord langt på vei dekke arealbehovet til nye hytter fram til 2150 og vel så det», heter det i analysen.

Mer til hytter enn til boliger

Det snakkes ofte om boligkrise i Norge med tanke på svært lave tall for boligbygging. Det handler også om arealbruk. Mens arealreserven for boligbebyggelse er 340 km², er altså reserven for fritidsbegynnelse nesten fire ganger så høy.

– Ja, det er litt overraskende, men analysene viser dette. Med «ren boligbygging» menes her arealformålet «boligbebyggelse». Kommuner benytter også i varierende grad det mer overordnede arealformålet «bebyggelse og anlegg», samt «sentrumsformål» og «kombinert bebyggelse og anleggsformål» i kommuneplan for områder der det planlegges boliger, men her vil boligbebyggelse bare utgjøre en del av den totale bebyggelsen, sier Anne Rørholt i SSB.

Tegn til saktere fart?

Her er to tall som kan tyde på kommunene setter av mindre areal enn tidligere til hytteutbygging:

• 2024: 1.682 km2 avsatt til fritidsbebyggelse i kommuneplanens arealdel
• 2020: 1.648 km2

– Utviklingen har nesten stått stille – hvordan tolker du det?

– At utviklingen nesten har stått stille, selv om vi får tilgang til data fra flere og flere kommuner, kan derfor indikere at enkelte kommuner som har rullert kommuneplanen de siste årene nå setter av mindre areal til fritidsbebyggelse i den nye planen, svarer Rørholt.

Hun viser til at endringene som skjer fra det ene året til det andre her kan ha flere årsaker: Kommuner har rullert kommuneplanen og har erstattet gammel plan med ny i databasen, at nye kommuner har fått på plass eksisterende kommuneplan eller at kommuner har fjernet en gammel kommuneplan uten at den nye er kommet på plass.

– Men vi ser at dekningsgraden øker år for år. Man skulle derfor trodd at området avsett til fritidsbebyggelse også burde øke tilsvarende.

Ønsker mer deling og utleie

22. januar la Miljødirektoratet fra status for klimatiltakene i Norge. Der er også fritidsbebyggelsen berørt. Vi siterer:

• Siden hytter som bygges i dag gjerne er tett koblet til veinettet og annen infrastruktur så medfører etableringen av nye hytter betydelige arealbeslag og naturinngrep.
• Det er knyttet store klimagassutslipp til bygging og bruk av fritidsboliger. I tillegg hindrer nedbygging av naturarealer framtidig opptak av karbon på arealene.
• Mepex har estimert klimaeffekten av redusert hyttebygging, merarealeffektive hytter, økt utnyttelse av eksisterende hytter og fortetning på allerede nedbygde hyttefelt, som samlet utgjør betraktelige utslippskutt i flere sektorer.
• Økt utleie og deling av hytter er viktige tiltak for å bidra til at det bygges færre hytter. Mange hytter står i dag ubrukt gjennom store deler av året, og utleie er lite utbredt. Forbrukere kan bidra til å redusere nedbygging av arealer til hytteformål ved i større grad ta i bruk utleiehytter og tilrettelegge for utleie av egen hytte. Forbrukere kan også etterspørre mindre og mer klimavennlige hytter.