Er det håp for tiur og røye?

På grunn av gode priser hogges det mye skog for tiden, og hogstflatene ligger som åpne sår i naturen. De er synlige eksempler på at fuglenes leveområder innskrenkes.

Av arter som regnes som utrydningstruet og som står på den såkalte rødlista, har 14 rødlistearter tilhørighet til skog.

Storfugl (tiur og røye) er en av de ca. 100 artene som hekker i skogen. Samtidig som leveområder rammes av hogst, er kollisjon med kraftlinjer et problem. Forskningsresultater anslår at inntil 10 prosent av dødeligheten hos storfugl skyldes kollisjon med linjene.

Ute av kontroll

I Norge finnes ingen overordnet plan som beskytter naturen mot nedbygging. Hver enkelt kommune bestemmer selv over inngrep innenfor sine grenser.

Man behøver ikke å skue til naturinngrep som skjer i andre kommuner. Derfor er nedbyggingen ute av kontroll, men det kan det bli en endring på. For å få bedre oversikt, har regjeringen nå bestemt at det første naturregnskapet for hele landet skal foreligge i 2026.

Bestanden av storfugl ble i 2015, som er siste år for beregning, anslått til å være mellom 80.000 og 100.000 individer. Data fra jaktuttak indikerer at bestanden var klart høyere for 40 – 50 år siden. Dermed føyer arten seg inn i det generelle mønsteret for minkende antall individer for mange fuglearter.

Bestanden av storfugl kan variere mye fra år til år, men gjerne med en syklus på 3 – 4 år mellom topp og bunn. Det skyldes naturlige forhold som er til gunst eller ugunst for fuglene, for eksempel tilgangen på mat. Sykluser i år med smågnagere påvirker antallet av rødrev, som igjen påvirker antallet kyllinger av storfugl som vokser opp.

Nedbygging

Den generelle nedgangen i antallet fugler i Norge, og i andre land, er ikke enkel å forklare. Det synes å være enighet om at nedbygging av natur, er en av flere årsaker. For eksempel har journalister i NRK ved hjelp av 40.000 nedlastede satellittbilder og kunstig intelligens, kommet til at vi hvert eneste minutt taper 79 kvadratmeter med natur i dette landet. Om du bruker fem minutter på å lese denne artikkelen, er altså nye, nesten 400 kvadratmeter, tapt som naturområde, ifølge undersøkelsen.

Spillplassene

Tiurleik og orreleik er kjent for de aller fleste. Fuglene møtes på faste spillplasser om våren for å gjøre opp seg imellom om hvem som skal føre arten videre. Plassene kan være svært gamle, og de brukes i generasjon etter generasjon. Når skogen blir borte, rammes spillplassene.

Det er ikke bare skogen der leiken foregår som har betydning. Like viktig er skogen i nærheten, der fuglene kan sitte og vente på riktig tidspunkt for leiken.

Når morgenøkta er over, har fuglene behov for å hvile og spise. Det gjør de i områder som ligger en kilometer eller mer fra spillplassens sentrum. Her må det også være skog å skjule seg i.

Det antas at det finnes ca. 8.000 – 10.000 spillplasser i Norge. En regner med at det i snitt hogges på 16.000 steder årlig. Det er naturlig å anta at mange av spillplassene blir berørt av hogst.

Det er innført regler i Norsk PEFC skogstandard som skal hindre ødeleggelse av spillplassene. Den krever at skogeier skal sjekke med offentlig database, kommune eller sertifisert tømmerkjøper, for å avdekke om det er tiurleiker i hogstområdet.

Natur er helsebringende

For mang er det en stor opplevelse å treffe på storfugl i naturen. Når de store tiurene som gjerne veier fem-seks kilo flyr opp fra lyngrabbene, er det som en eksplosjon. Skjer det i tett skog, lyder det som piskesnert når vingene kommer bort i greinene.

Det er godt dokumentert at å være ute i naturen er helsebringende. Ja, kanskje er det den beste medisinen for mange med livsstilsykdommer. Derfor er det viktig at hogst skjer på naturens premisser, slik at arter som lever i skogen fortsatt har en skog å leve i.