Fire norske forskere og eksperter er valgt ut til å bli forfattere i FN-rapporter

– Norge skal nå våre klimamål. Rapportene fra FNs klimapanel inneholder den fremste kunnskapen verden har om klimaendringene. De gir Norge og resten av verdens land et viktig grunnlag for å nå målene i Parisavtalen. Jeg er stolt over at fire klimaforskere og eksperter fra Norge er plukket ut til å delta i dette viktige arbeidet framover, sier klima- og miljøminister Andreas Bjelland Eriksen.

Rapportene til FNs klimapanel (IPCC) er det viktigste faglige grunnlaget om klimaendringene. Nå er forskerne og ekspertene Stefan Sobolowski, Marianne Tronstad Lund, Håkon Frøysa Skullerud og Øyvind Skreiberg valgt ut til å bli medforfattere i to av de kommende klimarapportene.

FNs klimapanel fikk totalt inn cirka 1600 nominasjoner av forfattere fra hele verden til disse rapportene.

– Dette er en stor anerkjennelse av forskere og eksperter med norsk tilhørighet. Det viser at Norge har klimaforskere i verdensklasse, sier Anna von Streng Velken, direktør i Klimaavdelingen i Miljødirektoratet.

Rapport om klimaendringer og byer

87 forfattere skal skrive en klimarapport om byer. En av disse er Stefan Sobolowski, som til daglig jobber som forskningsleder ved Bjerknessenteret for klimaforskning og Geofysisk institutt ved Universitetet i Bergen.

Stefan skal bidra som hovedforfatter i kapittel 2 om byer i et endret klima. Det tar for seg trender, utfordringer og muligheter i byer. Spesialrapporten skal være ferdig i mars 2027 og vil svare på hvordan byene kan redusere sine klimagassutslipp og hvordan de må tilpasse seg for å håndtere virkningene av klimaendringene – både de virkningene som allerede er her nå, og de som vil komme.

Klimapanelet sin nettside for spesialrapportenKomplett liste over forfattere, disposisjon og framdriftsplan

Rapport om kortlevde klimagasser og partikler

Klimagasser og partikler med kort levetid i atmosfæren, kjent som kortlevde klimadrivere, har en betydelig innvirkning på både klimaet og lokal luftkvalitet.

Metoderapporten til FNs klimapanel skal derfor gi praktisk veiledning for verdens lands arbeid med å estimere utslippsdata for kortlevde klimadrivere i sine utslippsregnskap, og vil komplimentere gjeldende metodikk fra Klimapanelet. Den skal være ferdig i andre halvdel av 2027.

Av totalt 100 forfattere, har tre norsk tilknytning: Marianne Tronstad Lund ved Cicero Senter for klimaforskning, Håkon Frøysa Skullerud ved Statistisk Sentralbyrå (SSB) og Øyvind Skreiberg ved Sintef.

Marianne skal bidra som hovedforfatter i bind 1, som skal gi bakgrunnsinformasjon om hvordan de kortlevde klimadriverne påvirker klimasystemet.

Håkon skal bidra som hovedforfatter i et eget vedlegg om hydrogen (H2).

Øyvind er valgt ut som hovedforfatter i bind 2 om energi, mer spesifikt i kapittelet om stasjonær forbrenning.

Klimapanelet sin nettside for metoderapporten. 

Klima, luftkvalitet og byer henger sammen

Det er tette koblinger mellom klimagassutslipp og luftforurensning, og mange tiltak har positive effekter både for klima og luftkvalitet. Dette er spesielt viktig i byer og tettbebygde områder med helseskadelig luftkvalitet. Begge rapportene vil adressere sammenhengene mellom klima og luftkvalitet, og bidra til økt kunnskap om utfordringer, målkonflikter, løsninger og synergier.

– Det er viktig å forstå sammenhengene mellom klimagassutslipp og luftforurensning, spesielt i byer med helseskadelig luftkvalitet. De kommende rapportene til Klimapanelet vil øke kunnskapen om utfordringer og løsninger, noe som vil være nyttig for både lokale og nasjonale myndigheter, sier Anna von Streng Velken.

Viktigste kunnskapsgrunnlag om klimaendringene

En viktig milepæl i FNs klimapanels arbeid er nettopp denne utvelgelsen av forfattere til rapportene som skal sammenstille vår tids oppdaterte kunnskapsgrunnlag om klimaendringene.

– Vi gleder oss til å følge arbeidet til disse forfatterne fra sidelinjen i de kommende årene. Norge har sterke forvaltnings- og fagmiljøer både når det kommer til kortlevde klimadrivere, men også for byutvikling. I tillegg har vi byer som er framoverlente, og som får til å skape samfunn hvor livskvaliteten går opp, samtidig som klimagassutslippene går ned, sier Ole-Kristian Kvissel, seniorrådgiver og nasjonalt kontaktpunkt for FNs klimapanel.

Forfatterne skal skrive de to første klimarapportene i en serie av totalt syv rapporter.