Annonse
Det vil regne mye mer på Vestlandet i fremtiden
Ny forskning viser at vestkysten av Norge kan forvente flere dager med mye regn. Hvor stor økningen blir, avhenger av hvor mye klimagasser vi slipper ut.
Annonse
– Selv om det blir mer regn totalt framover, får vi ikke nødvendigvis flere regnværsdager, sier klimaforsker Kajsa Parding fra Meteorologisk institutt.
Hun forklarer at vi kan forvente en økning i intensiteten.
– Når det først regner, vil det altså regne kraftigere. Det har vi sett flere eksempler på i 2024.
For å se hvordan nedbøren vil endre seg i Norden, brukte forskerne data fra globale klimamodeller og historiske observasjoner.
Mest intenst langs vestkysten
De tre klimaforskerne ved Meteorologisk institutt fant ut at Norges vestkyst har størst sjanse for å få mange dager med mye regn over 30 millimeter, nå og i fremtiden.
Men den største økningen, sammenliknet med den nedbøren vi har i dag, er det Nord-Finland som får.
– Nord-Finland ser ut til å få den største prosentvise økningen i intens nedbør, men siden Nord-Finland i dagens klima er et ganske tørt område, er økningen i mengde nedbør større på Vestlandet, forklarer Parding.
Nedbøren er følsom for klimagassutslipp
– Hvis vi slipper ut mer klimagasser, blir regnet kraftigere.
Hun sier at når klimaet er endret, kan vi ikke gå tilbake.
– Selv om vi skulle skru ned «kranen» som slipper ut klimagasser, så endrer ikke klimaet seg umiddelbart. Det er ikke sånn det fungerer. Men mindre utslipp kan dempe hvor mye mer intenst regnet blir, sier Parding.
– Ekstremværepisoder som Jakob på Vestlandet i fjor høst, viser hvorfor det er viktig å forstå hvordan nedbøren endrer seg, sier klimaforsker Anita Verpe Dyrrdal.
Hun er også leder for Norsk Norsk klimaservicesenter (KSS) og jobber sammen med NVE, NORCE, Kartverket og Bjerknessenteret om en ny rapport om klimaet i Norge, som lanseres høsten 2025.
Annonse
Samarbeider om klimatilpasning
Dyrrdal påpeker at det er behov for gode løsninger for tilpasning i kommunene for å demme opp for store mengder nedbør og gi vannet mer plass. Et godt samspill mellom klimatilpasning, i form av langsiktig forebygging, og god varsling og beredskap, er viktig.
– Voss, for eksempel, har investert mye i å håndtere ekstremvær, blant annet ved å kunne sette opp flomgjerder raskt, sier hun.
Dyrrdal forteller at de store byene leder an i klimasatsingen, men at flere og flere mindre kommuner deltar i nettverk og samarbeider med nabokommuner om klimatilpasning.
– Målet er å unngå store skader og beskytte liv og eiendom.
