TURTIPSET
Med ski og pulk gjennom Rondane
Klar for fire mil gjennom Rondane? Folldal nord i Østerdalen er et strålende utgangspunkt for turer med ski og pulk.
Derfra var det strake vegen sørover. Vær, vind og skiføre fikk bestemme tid og sted for dagsmarsjer og telting. Vi var klare for firedagers vintertur.
Vi kjørte inn på et gårdstun noen kilometer sør for Folldal sentrum og tok en prat med drengen på gården. Vi vippset 200 kroner, fikk brøytet en parkeringsplass.
I to uker før avmarsj sto det minus 30-35 grader på tidagersvarselet for Folldal og Rondane fjellområde. Det virket som en noe brutal start, tenkte vi, og utsatte turen i påvente av høyere temperaturer. Så ble det «mildvær» og bare 20 minus. Vi dro.
Det er viktig å ikke starte for hardt på en langtur. Ikke la iveren og turlysten ta overhånd. Det vil si at på den første dagen bør man ikke gå for lang dagsetappe.
Det gjelder å ta det rolig, finne rytmen, la kroppen venne seg til anstrengelsene og få innarbeidet rutinene med jamn skigåing, justering av påkledning og utstyr, rigging av telt, matlaging og alskens leirrutiner. Og vel så viktig er det å komme i psykisk turbalanse og la fjellmodusen sette seg i hodet. La tankene og hverdagen falle helt ned på detaljnivå – det er kun det som skjer her og nå som teller.
Over isen
Dørålveien er en grei innfallsport til nordsiden av Rondane. Men det var forbausende lite snø innover dalen. Kilometerne ble lange der vi stedvis måtte finne snøbelter å gå omveier for å komme unna stein og grus. Vi teltet første natta etter tre timers skigåing. Det hadde nesten blitt mørkt.
Neste dag passerte vi noen bygninger på Dørålseter og gikk mot nordenden av Rondvatnet. Vi kunne ikke følge den merkede løypa grunnet snømangel. Vi måtte gå noe lenger i små dalfører og kløfter i fjellsidene der fokksnøen hadde festet seg. Vi teltet for natta på høydedraget på nordsiden av Rondvatnet.
Værskille i Rondane
Ferden over det lange Rondvatnet ble tung. Snøen var trå, og skigåingen ble veldig stakkato der vi gikk i flere timer på vatnet. Det var tåke, snøfall og sikten var dårlig. Det var bare å gå og gå rett fram på flata. Eneste lyspunktet på marsjen over Rondvatnet var en diger, frossen foss som skinte i blått, grønt og turkis. Der måtte vi stoppe og ta noen bilder.
På sørsiden av Rondvatnet skjedde det en værendring. Vi hadde jo hørt fra før at det går et værskille her, men at vær- og føreforandringen var så stor hadde vi ikke drømt om. Ved Rondvassbu lå det mengder av snø, noe helt annet enn hva vi opplevde på turens første dager. Det snødde, blåste og alt av skispor var borte. Halvveis mellom Rondvatnet og Mysusæter stoppet vi. Da var vi slitne. Kveldsmørket hadde begynt å sige på og det var på tide med teltoppsett og middag.
Neste dag brøytet vi våre egne spor gjennom dyp snø på vei mot Mysusæter. Denne gangen avsluttet vi turen her. Vi tok tog, buss og taxi tilbake til bilen i Folldal. Takk til Rondane for denne gang.