Live Kleveland: Dyrene i landbruket trenger endringer

Live Kleveland er kommunikasjonsleder i Dyrevernalliansen.

DEBATT. Mengden av ny forskning om dyrs evner og behov som er kommet til i løpet av de siste årene har i liten grad påvirket virkelighetsbeskrivelsen av norsk dyrehold. Landbruks- og matminister Geir Pollestad (Sp) foreslår også å gjøre minst mulig.

Grisene trenger mer plass

Magesår er vanlig hos griser, og skyldes blant annet stress. I konvensjonell svineproduksjon er livet både frustrerende og stressende: en gris på størrelse med en voksen mann har kun krav på 0,8 kvm plass i bingen. Fordi dyrene lever tett og har lite å gjøre, oppstår biting, slåssing og kjedsomhet. 

Rundt 99 prosent av alle griser i Norge lever slik. De opplever aldri solskinn eller sølebad. Forskning viser at griser i trange binger har mer sår på kroppen, logrer mindre og har mer avføring på kroppen.

Det finnes noen få som gjør det annerledes. Både svinekjøtt, sertifisert med Dyrevernmerket, og økologisk svin produseres med mer plass og utemuligheter. 

Noen griser går fritt ute på friland. Andre holdes i fjøs med utgang til en veranda utenfor. Vil man gi grisene et bedre liv, finnes det mange måter å gjøre det på. Enkle tiltak er at bonden tar ut noen griser fra hver binge eller støper veranda utenfor. Det er ikke rakettforskning, og noen har gjort det før.

For grisene ville det være fint om flere bønder la om driften til å oppfylle kravene i Debios Ø-merke eller Dyrevernmerket. Det har regjeringen ingen planer om å bidra til. Men dyrevelferdsmeldingen legger heller ikke opp til at konvensjonelle griser skal få noe mer plass.

Bedre dyrevelferd for under tre kroner

Regjeringen skylder på forbrukerne, og hevder at det ikke er betalingsvillighet for bedre dyrevelferd. Stemmer virkelig dette?

 Slik markedet er i dag, kreves målrettet leting for å finne svinekjøtt fra den ene prosenten griser som har hatt et bedre liv. Det er nærliggende å tro at flere forbrukere ville valgt dyrevennlig hvis kjøttet var lettere tilgjengelig.

Kostnadene er på ingen måte uoverkommelige. NIBIO har anslått at det vil koste 2,71 kroner per kilo svinekjøtt å redusere antall slaktegriser i bingen slik at hver gris får 50 prosent mer plass. Dersom bonden ønsker å opprettholde dagens produksjon, og i stedet investerer i et tilbygg, anslås kostnaden til 2,68 kroner per kilo. 

I budsjettet for 2025 legges det opp til at landbruket skal motta 28,8 milliarder kroner i overføringer fra staten. I tillegg kommer indirekte støtte gjennom tollvernet. 

Er hensikten med disse voldsomme subsidiene å gi oss kjøtt fra griser med magesår? Eller bør offentlig støtte til matproduksjon heller bidra til å sikre at dyrene har det godt?

Sunnere kropp for flere kyllinger

Det er ikke bare noen få økologiske og dyrevernmerkede bønder som investerer i dyrevelferd. Én av landets største dagligvarekjeder har også gjort det. I 2018 sluttet Rema 1000 å selge hurtigvoksende kyllinger. Siden da har de bare solgt kyllinger som vokser saktere. 

For kyllingene var dette en revolusjon. 

Akkurat som i resten av verden har kyllingrasen Ross 308 vært enerådende i norsk landbruk i årtier. Rasen er utviklet av et internasjonalt avlsfirma og laget for å gi mest mulig kjøtt på kortest mulig tid. Det gjør at kyllingen får problemer med å bevege seg. 

Hvis kyllinger skal få det bedre, er en av de viktigste anbefalingene å bytte til en rase som vokser saktere, fastslår EUs mattilsyn.

På samme tid fortsetter de andre dagligvarebutikkene, Kiwi, Meny, Joker, Spar og Coop å selge hurtigvoksende Ross 308-kyllinger, vesentlig fordi Nortura fortsatt produserer dem. Nortura har sagt at de skal fase ut hurtigvoksende kyllinger, men de har ikke sagt når. Det kan ta to år, ti eller 15 år. Hvem vet?

Regjeringen erkjenner problemene, men fastslår likevel at de ikke vil innføre noe forbud mot den hurtigvoksende kyllingrasen. I stedet vil de vurdere «strengere regulering» hvis ikke næringens omlegging til saktere voksende kylling går som planlagt. 

Dette blir ikke lett å fastslå, siden Nortura offisielt ikke har planlagt noe som helst, utover å bytte rase en eller annen gang i fremtiden.

Dyrevelferden overlates til private

Det kan hende at Senterpartiets kjernevelgere er begeistret for minst mulig endringer, men regjeringen er i utakt med resten av Norge. 

82 prosent av befolkningen mener at myndighetene bør stille krav og føre tilsyn slik at landbruksdyr har det bra. Bare 18 prosent mener det bør være opp til bøndenes organisasjoner å stille krav (Respons Analyse, 2024).

Det er ikke lett å se noen styrker ved dyrevelferdsmeldingen. De alvorligste problemene som angår flest dyr, blir stående uløst.

Med denne løsningen overlater regjeringen utviklingen av dyrevelferden til private. Det vil bli små og store merkevarer som driver frem forbedringer. De har en egeninteresse av at forbrukerne ser dem som ansvarlige. 

Fremtiden vil bli mer uberegnelig for bøndene, fordi kravene vil komme tilsynelatende plutselig som følge av avsløringer, press fra interessegrupper og offentlig debatt.

Regjeringen lukker øynene, holder seg for ørene og håper at Stortinget gjør det samme.

Vi i Dyrevernalliansen håper derimot at Stortinget både vil se dyrene og lytte til faglige råd. Slik kan bøndene få en mer forutsigbar fremtid, og flere dyr få et liv verdt å leve.